Om Jotnetunet
Interiørbilde Gildestogo med åpent ildsted.
Jotnetunet er et jernaldertun satt opp i 1999 basert på gamle tegninger/skisser fra vikingertiden. Gildestogo (et langhus) er på ca. 100 m2 og har plass til 75 personer rundt 5 langbord. Det er to åpne gassdrevne ildsteder som gir en meget spesiell atmosfære og lun og god varme (ingen røyk). Det er i tillegg gulvvarme som sikrer at stedet holder en meget god innetemperatur året rundt. Et røfft interiør innbyr til mange typer arrangementer, spesielt på eventsiden. Gildestogo kan også dekoreres til festlige lag av ymse slag. Meget gode kjøkkenfasiliteter garanterer servering av opp til 75 personer. Menyen er bygget på lokalprodusert kvalitetsmat, i hovedsak fra gården Moahaugen på Heggenes. Om sommeren kan det godt tilrettelagte utearealet også benyttes. Alle rettigheter inne frem til kl. 02.00. Øl og vin ute frem til kl. 23.00.
Historikk ellers
Jernalderen og jernvinna er den viktigste delen av den historiske utviklingen i Valdres sett bort fra nyere tid. I jernalderen tok de jernmalm ut fra myrene for å kunne smelte dette for å skille jernet fra mineralene. Valdresjernet var viden kjent for sin gode kvalitet langt ut over Europa. På Beitostølen er det nesten 100 forskjellige funn fra slike jernutvinningsanlegg og historiske kilder mener utvinningen var så stor at de bar malm med kløv helt fra området rundt Eidsbugarden for å vinne ut jern i Beito/Beitostølen området.
Fra rundt år 300 til 1200 mener historikerne at det har blitt eksportert flere tusen tonn jern fra Valdres via Lærdal ut i Europa.
Jotnene nedstammer fra urvesenet Yme som Odin og hans brødre drepte og skapte verdenen. Jotnene lever i Jotunheimar. De skildres som kjempesvære vesener, ofte klumpete og stygge, men enkelte av deres kvinner kan være meget tiltrekkende. Således som den fagre Gerd som gjør guden Frøy syk av elskovslengsel.
Jotnene blir også kalt tussar, rimtussar (fordi de er så kalde), risar eller bergrisar. I senere tids folketro lever jotnene som troll og gygre.
Det var dikteren Åsmund Olavson Vinje som gav fjellene nord/vest for Beitostølen navnet Jotunheimen. Det fortelles også i historien at jotnenes mjød ble skyllet utover hele Valdres.
